Klima 2050 og overvannshåndtering med Leca

Berit Time er sjefsforsker i SINTEF og senterdirektør for Klima 2050. Om det er noen som vet hvordan vi skal tilpasse bygninger og infrastruktur til klimaendringene, så er det henne.

- De store rørs tid er forbi. Nå er det naturbaserte løsninger som gjelder.

Berit Time sitter på et knøttlite møterom i Klima 2050-senterets lokaler hos SINTEF i Trondheim. En storskjerm viser senterets mål: å redusere samfunnsrisikoen som følger av økt nedbør og flom i forbindelse med klimaendringene.

Det skal de få til gjennom langsiktig forskning på løsninger bestående av blant annet fuktresistente bygg, blågrønne tak og tiltak for forebygging av vannutløste skred. 

Åpnet Ilabekken

Et av de viktigste tiltakene som er gjort i Trondheim, er åpningen av Ilabekken. Kommunen har i en årrekke arbeidet for at bynære bekker skal være renest mulig og være tilgjengelige for allmennheten. Under et større veiprosjekt valgte kommunen å løfte bekken til overflaten. Etter hundre år under asfalt ble bekken åpnet. Det ble ryddet opp i forurensing og avløp og tiltak for bedre vannmiljø ble startet. Resultatet ble et fantastisk blågrønt område som strekker seg gjennom hele byen. Det har til og med blitt et viktig gyteområde for sjøørret.

- Ilabekken er et eksempel på en av de tingene jeg synes er viktigst med de urbane uterommene. Vi får byer der mennesker kan trives, der det er godt å bo. Og vi får et større biologisk mangfold.

Danskene har et fint ord for det – herlighetsfaktoren. 

Velvillig kommune

- Trondheim kommune er med på å utvikle løsninger. De er en aktiv partner i Klima 2050 og jobber mye med disse problemstillingene. Det er blant annet anlagt et forsøksfelt på grønne tak på kommunens bygg. Også har de renseanlegget på Høvringen, der Leca er involvert.

Leca og Klima 2050

Leca Norge er en av partnerne i Klima 2050. Ønsket er å bidra til løsninger for fuktsikre bygg, flomsikring av urbane miljøer og lette tilbakefyllinger for å forhindre jordskred. Lecas lettvektsaggregat er særdeles godt egnet i blågrønne tak og er markedsledende som materiale for lette tilbakefyllinger og voller.

- Leca har et produkt som er egnet inn i flere typer løsninger, både på rensesida og som fordrøyningsmedia på tak og på bakken. Det egner seg godt i blågrønne tak for eksempel. Utfordringene vi jobber med krever innsats fra flere aktører, og Lecas komponenter vil i mange sammenhenger være et godt alternativ, sier Time.

Tiltak på de rette stedene

- Selv om trivselsfaktoren blir høy, er det ikke sånn at vi skal ut og anlegge blågrønne tak overalt. I et fordrøyningsperspektiv må vi finne de stedene der det har størst effekt. Derfor har vi utviklet et GIS-basert verktøy som gir en forståelse av hvor vannet er, og hvor det skal. Det er et av senterets viktigste oppgaver – å gi arkitekter, utbyggere og produsenter de dataene og den forskningen de trenger for å levere de beste løsningene, forteller Time.

Bruker man dette verktøyet på et tidlig stadium, unngår man å legge bygg og infrastruktur i vannets naturlige leier. Det blir også mulig å unngå bygging på mark som er velegnet for blågrønn infrastruktur, som regnbed og flomveier.

Bedre byer med naturbaserte løsninger

Å implementere naturbaserte løsninger som er tilpasset et klima med store nedbørsmengder og hyppig ekstremvær, krever flerfaglig samarbeid. Berit trives godt i dette skjæringspunktet mellom flere aktører.

- Selv er jeg bygningsteknolog utdannet ved NTH. Det som nå heter NTNU. Det som er spennende med Klima 2050, er det tverrfaglige. Å jobbe i krysningspunktet bygg og overvann. Tanken med overvannshåndtering i bygg har alltid vært å få det bort så fort som mulig, men nå sier kommunen at man ikke kan sende så mye vann ut i avløpsnettet. Da må bygget holde igjen. Jeg synes det er interessant å jobbe med urbane uterom på denne måten.

Dessuten har jeg stor tro på at byene våre blir bedre å være i når de naturbaserte løsningene blir vanligere. 

Blågrønne tak

Berit Time og Klima 2050 sier konsekvent blågrønne tak fremfor bare grønne tak. Det gjør de for å fremheve at deres forskning på området konsentrerer seg om tak som har en fordrøyningseffekt.

- Et blågrønt tak kan også være grått – det finnes løsninger med betongstein eller heller som fordrøyer vann. Men det er de grønne takene som tilfører herlighetsfaktoren. Det er det grønne som gir trivsel og mangfold, avslutter Time.

Tekst: Lasse W. Fosshaug