Fremtidens byer, sett med byplanleggerens øyne

Agata Twardoch er polsk arkitekt og byplanlegger tilknyttet arkitekturfakultetet ved den tekniske høyskolen i Schlesien og medlem av den polske foreningen for byplanleggere. Hun er også med og driver designstudioet 44STO. Hun har jobbet med tilgjengelige boliger og alternative boligprosjekter. Hun har skrevet en rekke artikler i fagblader, har jobbet med forskning, holdt åpne forelesninger for å spre kunnskap om arkitektur, og organisert arbeidsseminarer om design. Vi har intervjuet henne om Fremtidens Byer.



Agata Twardoch er polsk arkitekt og byplanlegger

Er du enig i at byplanlegging som vitenskap er like gammel som de første menneskelige sivilisasjonene? 

Det avhenger av hva vi mener med byplanlegging. Byplanlegging er egentlig vitenskapen om å utforme byer, og de første menneskelige bosetningene var i utgangspunktet ikke byer. Men hvis vi snakker om å utforme stedet sitt eller ønsket om å få stedet til å fungere for mennesker, eller å gi det en form i en veldig bred forståelse av begrepet byplanlegging, var de første bosetningene faktisk allerede en modell.

Som du allerede har nevnt, er byplanlegging vitenskapen om planlegging av byer og boliger, om hvordan de oppsto og utviklet seg. Det er vel bare naturlig å lure på hvilken innflytelse byplanleggere har på planlegging av byer og velferden til menneskene som bor der? 

Byplanleggere jobber med en hel rekke forskjellige ting. Planleggingen foregår på mange nivåer. Det begynner på nasjonalt nivå, deretter regionalt og lokalt, og så er det utforming av elementer i byrom – torg, parker og så videre. Byplanleggere jobber selvfølgelig også med analyse og teori. I en ideell verden ville byplanleggerne hatt betydelig større innflytelse på byene og kvaliteten på dem, enn det vi har nå. I dagens juridiske og organisatoriske system er denne innflytelsen klart begrenset. Du trenger for eksempel ikke noen egen bevilling for å utarbeide reguleringsplaner. Reguleringsplaner fokuserer forresten på hvilke konstruksjoner som kan utvikles i et gitt rom, hvilke funksjoner de skal ha, og intensiteten og tettheten til det utviklede rommet. De skaper imidlertid ikke orden i dette rommet, de kan ikke egentlig strukturere det. Derfor kan man lure på hva som egentlig er rollen til denne yrkesgruppen. Jeg påstår selvfølgelig ikke at en byplanlegger er en allviter som kan bestemme alt alene – yrket omfatter tross alt samarbeid, forhandlinger og hen-syntagen til flere forskjellige synspunkter. I vårt system har vi ikke den reelle makten som er nødvendig for å skape kompakte, strukturerte boligprosjekter som i Vest-Europa, som begynner med disposisjonsplaner.

Polsk_by_847x466.jpg

Hva er de største utfordringene ved byplanlegging, og hvilke faktorer begrenser utviklingen av byer? 

Dette er faktisk to separate problemstillinger. Jeg begynner med den siste. La oss stanse opp et øyeblikk og tenke over om utvikling bør være kjernen i byplanleggingen. Når vi vet at Polens befolkning stadig reduseres, bør vi spørre oss om alle byene våre nødvendigvis må utvikle seg i størrelse og kvantitet. Behovet for utvikling kan variere, og det er veldig ulike prosesser i sving i store byer sammenlignet med småbyer. Bør Łódź (som er Polens tredje største by), som stadig mister innbyggere, utvikle seg romlig? I mange år har man utarbeidet lokale reguleringsplaner i den tro at utvikling nødvendigvis må skje i form av kvantitet, og disse planene la til rette for enorme boligprosjekter. Vi byplanleggere vil gjerne sette en sluttstrek for utvikling med høy tetthet.

Når det gjelder begrensninger, vil jeg igjen nevne mangel på makt og verktøy. Byplanleggere bør være involvert i utarbeidelsen av planer. Dessverre er det de lokale myndighetene som har ansvaret for planleggingen, og byplanleggerne er bare eksperter som kan gi hjelp og støtte. På toppen av dette har vi et nyliberalt og stadig mindre regulert system, så du kan si at byplanleggere har et ufordelaktig utgangspunkt.

Siden det i noen tilfeller kan være forsvarlig å begrense byutviklingen når det gjelder utbredelse, kan vi si at byplanleggere er mer involvert i å gripe inn i den eksisterende byveven? 

Absolutt, det er veldig ofte den største utfordringen. Hvordan kan vi skape nytt liv i byene som er på grensen til krise, forbedre livskvaliteten, finne nisjer for de byene som nå mister innbyggerne, og som har mistet det spesielle særpreget som pleide å tiltrekke innbyggere og holde dem der? Det er mye vanskeligere å håndtere eller gjøre bruk av den eksisterende strukturen på en konsekvent måte, for det er alltid en kombinasjon av eierskapsproblemer, sosiale problemer og forringet infrastruktur. Dette er en gordisk knute som er vanskelig å løse – det er definitivt en av de største utfordringene.

Postindustrielle områder er også verdt å nevne her, siden de fortsatt ofte ligger innenfor bygrensene. Det er et økende ønske om å benytte dem på en slik måte at de blir utviklet innenfor allerede utviklede omgivelser. De har til og med fått et eget navn på byplanleggerspråk, nemlig «brownfields». Denne typen aktiviteter begrenser den romlige utviklingen ved å bevare grøntområder, åpne områder, verdifulle naturområder og andre steder med viktige funksjoner.

Folk blir stadig mer opptatt av økologi og respekt for naturen. Hvor viktig er dette fra en byplanleggers synsvinkel?

Jeg vil si at det er avgjørende, ikke bare fra byplanleggerens synsvinkel, men snarere med tanke på byens funksjon generelt. Byplanleggere bør være en slags forkjempere fordi det er åpenbart for dem hvor viktige de naturlige systemene er. Vi har snakket og prøvd å overbevise folk om dette lenge, men nå får temaet så mye oppmerksomhet at det blir stadig mindre behov for å overtale noen. Jeg kan ikke forestille meg at disse aspektene blir utelatt på noen måte.

Hvor viktige er sosiale faktorer i moderne byplanlegging, for eksempel når det gjelder ulike generasjoner av innbyggere og forskjellige kulturelle eller sosiale grupper?

Det blir kort sagt stadig viktigere. Vi har allerede gått bort fra den typen byplanlegging der man bare brukte eksperter, som eksemplifisert av den modernistiske perioden etter krigen. Da så det ut for folk som at en by skulle planlegges i henhold til visse funksjoner. Det viste seg at dette ikke fungerer, at vi trenger mer sammenheng. Sentralt i byplanlegging er på den ene siden håndtering av infrastruktur, økonomi og kulturarv, på den andre siden miljøspørsmål og på den tredje siden samfunn og innbyggere. Det blir faktisk stadig oftere argumentert for at universell utforming bør ta høyde for et veldig stort mangfold. For det første kulturelt og religiøst mangfold, for det andre sosiokulturelt kjønnsmangfold og til slutt aldersforskjeller, siden vi må tenke på aldrende samfunn. Ideen er at byen skal være imøtekommende og universell for alle brukerne. Funksjonshemmedes behov må ivaretas. Siden det er så mange forskjellige behov, er det viktig at utformingen planlegges i samarbeid med lokalsamfunnet gjennom konsultasjoner og dybdeintervjuer. Det bidrar til å involvere fremtidige brukere så mye som mulig i planleggings- og utformingsprosessene, og garanterer at innbyggernes behov blir ivaretatt på beste måte.

stads_nyhet_847x466.jpg

Hvordan kommer byene til å se ut i fremtiden, la oss si om ti år?

Ti år er ikke så langt inn i fremtiden, og jeg tror ikke byene kommer til å være så annerledes enn det de er i dag. Er dagens byer så annerledes enn for ti år siden? Vi ser selvfølgelig enkelte trender, og én av dem er absolutt omtanke for miljøet.

Så vi snakker om bærekraftig utvikling?

Absolutt, bærekraftig utvikling, men vi har et annet begrep som er mye bredere. Jeg foreslår at vi bruker uttrykket bærekraftig byplanlegging. I tillegg stammer ideen om bærekraftig utvikling fra 1983, så vi har prøvd å innføre den i ganske lang tid. Vi har mye bedre teknologier, og behovet for vekst er noe redusert, så jeg tror vi definitivt kommer til å se mer av dette. Det er viktig at denne endringen er reell, og ikke bare overfladisk i form av beplantning og grønne tak. Jeg håper også at trenden med fotgjengervennlige byer utvikler seg videre, for det vil gi en betydelig reduksjon i bruken av personbiler. Dette er veldig tydelig i storbyer, der det ganske enkelt ikke er plass til biler lenger. Det er for eksempel ikke mulig at alle i Warszawa kjører bil, det er rett og slett ikke fysisk gjennomførbart – for ikke å snakke om London, Paris eller Tokyo. Jeg håper at denne trenden vil vokse også i mindre byer, og føre til et bedre og mer moderne kollektivtransporttilbud. Jeg håper hele tiden på bedre sosial sammenheng og samhold i byene, at de skal tilby rimeligere boliger, særlig ettersom disse spørsmålene i stadig større grad blir en del av den offentlige debatten.

Et annet interessant spørsmål er hvordan byplanleggeren påvirker planleggingen av infrastruktur og grøntområder?

Som tidligere nevnt, avhenger dette av planleggingsnivået. På det overregionale plannivået snakker vi om økologiske korridorer, tilsigsfelt og byventilering. På bynivå er tilbakeholdelse av vann på overflaten et viktig tema som har fått mer oppmerksomhet i det siste. Byplanleggere, arkitekter, lokale myndigheter og andre interessenter som er involvert i planleggingsprosessen, må huske å gjøre hele byen mindre vanntett. Målet er å beholde mest mulig vann på overflaten, så det enten fordamper eller infiltrerer ned i bakken. Vi kan si at det allerede er bevissthet om problemet, men at det ikke blir gjort stort med det. Likevel går stadig mindre vann rett inn i avløpssystemet for regnvann – og det er gode nyheter. I forbindelse med nye investeringer brukes det vanligvis systemer for tilbakeholdelse av vann. Dette kan være enkle løsninger som grøntområder eller gjennomtrengelige overflater, men også mer innovative systemer som biosvaler, vanntorg eller regnhager. Én ting er sikkert – håndtering av regnvann i byer er et av de viktigste spørsmålene når det gjelder funksjonalitet og utforming.

Polsk_by2_847x466.jpg

Kan du gi oss et eksempel på urban modernitet et eller annet sted i verden som det er verdt å følge?

Det er vanskelig å trekke frem ett eksempel, for det er mange av dem, men jeg er en stor tilhenger av løsningene de har brukt i Wien. Wien har i årevis blitt rangert som verdens beste by å bo i. Dette er én av grunnene til at jeg mener byen er et så godt eksempel. Ett av de eksemplariske byplanleggingsarbeidene som jeg setter stor pris på, er det helt nye Seestadt Aspern-distriktet utenfor Wien. Det er et flott eksempel på god planlegging og gjennomføring. Først var det en idé, en disposisjonsplan som er en generell utviklingsplan inndelt i faser, slik at hver påfølgende fase kan modifiseres etter behov. Det første som ble bygget, var en T-banestasjon som sikret kommunikasjonen med byen. Først deretter ble de tilgrensende områdene utviklet. De hadde selvfølgelig svært detaljerte byplaner som inkluderte tomter, veier, grøntområder og parker. Det ble bestemt hvor butikker, skoler, barnehager og andre elementer i den varierte byveven skulle ligge.Natur og tilbakeholdelse av vann ble ivaretatt. I tråd med lokal lovgivning ble det garantert et passende antall rimelige leiligheter. Noen tomter ble satt av til borettslag. Slik ble mangfoldet ivaretatt allerede fra begynnelsen.

 

Fakta om Agata Twardoch

  • Polsk arkitekt og byplanlegger tilknyttet arkitekturfakultetet ved den tekniske høyskolen i Schlesien
  • Medlem av den polske foreningen for byplanleggere.
  • Driver designstudioet 44STO.
  • Har jobbet med tilgjengelige boliger og alternative boligprosjekter.
  • Forfatter av en rekke artikler i fagblader
  • Har jobbet med forskning, holdt åpne forelesninger for å spre kunnskap om arkitektur, og organisert arbeidsseminarer om design
  • Hun tegner offentlige rom og arbeider med både utvendig arkitektur og interiørdesign.
  • Har vært en sterk forkjemper for borettslag, bokollektiver og ideen om retten til bolig.
  • I 2019 utga hun boken System for Housing om fremtidsutsiktene for boligutvikling.