Farene ved springflo fører til grønnere løsninger






Kraftig oversvømmelse av overvann blir stadig vanligere i byene våre. På denne bakgrunnen er det interessant å se det innovative arbeidet som skjer i Oslo kommune, og byens planer for hvordan de skal takle tilstrømmingen av overvann. 

Sjefingeniør Bent C. Braskerud sitter på en stol på kontoret sitt i Herslebs gate i Oslo. Lokalene til Vann- og avløpsetaten i Oslo er ikke så moderne, men de er funksjonelle, og Bent er heldig nok til å ha et vindu på kontoret sitt. Utsikten fra vinduet hjelper ham å holde humøret oppe mens han grubler over hvordan Norges hovedstad skal møte trusselen fra økte mengder overvann i fremtiden.

Økningen av ekstremnedbør

Overvann er vann som renner av fra tak, asfalt, vegger og andre tette overflater etter regn, springflo eller snøsmelting. Denne vannavrenningen blir vanligvis håndtert av byens avløpssystemer, som inntil nylig har fungert etter hensikten med å eliminere risikoen for oversvømmelse. Klimaendringene ser imidlertid ut til å medføre mer intense og kraftige skybrudd samt mer nedbør generelt, og kapasiteten til det eksisterende avløpssystemet i byen antas å være utilstrekkelig. Dette blir tydelig når vi ser på tall fra 2016, da Oslo mottok 54,7 millimeter regnvann i løpet av to timer. Konsekvensene var oversvømte kjellere, kloakkvann som rant over kanten på toalettene, og full stopp i trafikken i sentrum på grunn av ødeleggelser i gatene.

- Det har vært en konstant økning av overvann de siste hundre årene, og de siste tiårene er det tydelig at denne utviklingen har skutt fart. Vi kan for eksempel se på en hendelse i København i 2011, da overvannet samlet seg så raskt at det i løpet av bare 2 timer var 150 millimeter dypt i hele byen. Det er ekstremt! Kjellere i bygninger over hele København ble oversvømt, og en mann mistet livet etter å ha drukket ufiltrert vann forurenset med avløpsvann, forteller Bent.

- Så det er ikke umulig at lignende nedbørsmengder kan forekomme også i Norge.

Gjøre plass til vann i byer 

For å håndtere denne klimaendringen effektivt har Oslo kommune utarbeidet en strategi for håndtering av overvann. Strategien setter mål og utdyper hvilke praktiske tiltak som er nødvendige for å takle de ødeleggende effektene av intens nedbør. Noen av disse tiltakene går ut på å åpne bekker og elver som tidligere har gått i rør, bygge grønne tak og konstruere grønne, vanngjennomtrengelige overflater i stedet for ikke-gjennomtrengelig asfalt og brostein. 

- Vi vil gi vann en mer naturlig plass i omgivelsene. Tanken om at alt vann skal ledes gjennom rør, er foreldet. Hvis vi kan gjenoppdage de naturlige stedene for vann i nærmiljøet, blir vi bedre forberedt på en økning i overvann – og samtidig kommer det til å gjøre Oslo til en mer estetisk og triveligere by å bo i, sier Bent.

Tretrinnsstrategien

Målet er tydelig og spesifikt. Oslo skal håndtere overvann ved å bruke åpne og lokale løsninger for å møte klimaendringer og minimere skader og ulemper for innbyggerne, for på den måten å beskytte eiendommer og støtte lokal infrastruktur. Løsningene skal beskytte miljøet og sikre sunne økologiske og kjemiske forhold i alle vannressurser. Og sist, men ikke minst: Løsningene skal utnytte overvannet som en ressurs. For å få til dette har Bent og kollegene hans utarbeidet noe de kaller tretrinnsstrategien.

- Hvis vi bruker flere grøntanlegg, trær, regnbed, grønne tak og vanngjennomtrengelige overflater, kan vi kanalisere overvannet til grøntområder eller via åpne grøfter og kanaler til vannmagasiner. Slik kan vi håndtere hverdagsregn på en god måte. Hvis det regner mer, må vi holde vannet tilbake ved hjelp av en prosess som kalles vannfordrøyning. Dette forutsetter at vi lager egne områder som er optimalisert for å håndtere overvannet. Sist, men ikke minst, må vi være klare til å lede overvannet trygt ut i fjorden når det oppstår ekstremvær. Det betyr at vi må etablere trygge flomveier på overflaten. Hvis vi klarer å gjøre alt dette, er vi på god vei mot å skape en tryggere og triveligere by, sier Bent.

Stor tro på grønne tak

Bents kontor er for tiden fullt av brosjyrer og ringpermer med informasjon og forskningsresultater om håndtering av vann. Når samtalen sporer inn på grønne tak, blir han engasjert og finner raskt frem dokumentasjon og bilder fra sine egne forsøk hjemme på Nordberg i Oslo. Han lagde sitt første grønne tak på en garasje for å lære mer om fordrøyning og avrenning med tradisjonell taktekking. I fjor tok han skrittet fullt ut og konstruerte et større grønt tak på et hus som ble bygget i 1964. 

– Jeg har bygget flere prøvebed for å se hvordan ulike underlag påvirker vegetasjonen. Under noen av feltene er det drenering med plastsystemer og filt, og andre steder har jeg brukt Leca lettklinker og filt. Jeg har også brukt jord med forskjellig tykkelse. Dette skaper et «terreng» på overflaten, og større mengder jord muliggjør et større utvalg av vegetasjon. Samtidig er det viktig at taket tåler denne høyere vekten.

Bent skrev sin doktorgrad om tiltak mot avrenning fra jordbruk, og han har vært ansatt i NIBIO, tidligere Jordforsk. Navnet Jordforsk klinger kanskje litt bedre, og det er mer på lag med naturen, akkurat som Bent selv. På vei til Botanisk hage for å ta bilder deler han noen av synspunktene sine på økologisk mat og biologisk mangfold. Han er tydeligvis lidenskapelig opptatt av mer enn bare overvann. Vel fremme passerer vi et insekthotell. Bent poserer ivrig og ber fotografen knipse noen bilder.

- Visste du at insekter er utrolig viktige for den økologiske balansen? Grønne tak er en stor fordel også for dem, forteller han.